Tidligere standard EN 779-klassifiserte luftfilter fra G1-F9, og effektivitetsgraden for M5-F9 var basert på en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 0,4 µm (mikrometer). ISO 16890 beregner i stedet graden av filtrering basert på partikkelmassen i tre forskjellige størrelsesfraksjoner PM1 (0,3-1,0 µm) PM2,5 (0,3-2,5 µm) og PM10 (0,3-10 µm). Filteret tildeles deretter en filterklasse i en av disse tre gruppene eller klassifiseres som et Coarse (grovt) filter.
Denne forskjellen betyr at filter som tidligere hadde samme klasse i henhold til EN 779, kan tildeles forskjellige klasser i henhold til ISO 16890. Det er derfor ingen direkte sammenligning eller konvertering av filterklassene i de forskjellige standardene.
For at et filter skal klassifiseres i noen av de tre PM-klassene, kreves det en avskillingsgrad på minst 50% av partikkelfraksjonen. Hvis et filter ikke klarer 50% avskilling i noen av PM-fraksjonene, får filteret en filterklasse i gruppen Coarse (grovfilter). Filtreringsgraden er et gjennomsnitt med og uten statisk ladning. Filteret tildeles også en prosentandel knyttet til PM-gruppen der filteret er i stand til å klassifisere seg selv. Prosentandelen avrundes til et jevnt tall, 5%. Nedenfor ser man de forskjellige filterklassene som et filter kan tildeles (30 forskjellige klasser og Coarse).
- 63 % av fraksjonen PM1
- 70 % av fraksjonen PM 2,5
- 91 % av fraksjonen PM 10
Filteret kan håndtere mer enn 50% utskilling i fraksjon PM1, og får derfor benevnelsen ePM1, Prosenten er avrundet ned til nærmeste hele tall, 5 %. Filterklassen blir ePM1 60 %.
- 15 % av fraksjon PM1
- 26 % av fraksjon PM 2.5
- 64 % av fraksjonen PM 10
Filteret kan håndtere mindre enn 50 % avskilling i PM1 and PM 2.5 fraksjoner. Det tildeles i stedet ePM10, og prosenten er rundet ned til nærmeste hele tall, 5 %. Filterklassen blir derfor ePM10 60 %
Partikler genereres også inne i bygninger, så det er lar seg ikke gjøre å kontrollere kvaliteten på inneluften kun ved å beregne konsentrasjonen av uteluften..
WHO-databasen inneholder informasjon om luftforurensning utendørs og konsentrasjoner på forskjellige steder rundt om i verden. Målingene kan følges i sanntid og måles i henhold til partikler (PM). Men, å kun vite partikkelinnholdet i uteluften er ikke nok til å velge riktig filterklasse - du må også ta hensyn til hvilket innemiljø som skal beskyttes. Klikk her for å lese om standarden EN 16798-3, Her forklarer vi hvordan kvaliteten på utendørs og inneluft er kategorisert, og hva du bør huske på når du velger en filterklasse.
Energiforbruk er et annet viktig aspekt, men vi må aldri gå på akkord med luftkvaliteten for å spare energi. Menneskers helse kommer alltid først.
PM1 er den viktigste og mest relevante partikkelfraksjonen i filtreringsprosessen for å skape et sunt og godt innemiljø der mennesker og prosesser er optimalt beskyttet. Det er de minste partiklene som er de farligste for oss mennesker fordi menneskekroppen ikke har tilstrekkelig beskyttelse mot disse ekstremt små partiklene. De kommer inn i kroppen vår gjennom luftveiene, vi inhalerer dem, og de havner dypt i lungene og fortsetter inn i blodet. Studier utført av Lars Ekberg ved CIT (Chalmers Industriteknik) viser at det kreves et luftfilter med minst PM1 60% for å filtrere ut farlige partikler fra uteluften. Se rapporten: Betydningen av ventilasjonsfilter for partikkelkonsentrasjonen i inneluften. Se også våre informasjonsbrosjyrer PM1: små partikler - en helserisiko og PM1 - Betydningen av god inneluft.
I tillegg til filtrer med høy filterklasse er det også viktig å ha tilstrekkelig luftmengde for å oppnå god inneluftkvalitet. Hvis du har for lave luftmengder, vil selv ikke den reneste tilluften kunne påvirke den generelle inneluftkvaliteten.
Norway